Ja jeg føler meg snytt. I år får vi faktisk en mindre søndag i advent, denne flotte koselige tiden vi skal ha sammen med familien, og for meg som da ikke bor med far til min datter får bare to helger sammen med hun i desember. Kalenderen snyter oss rett og slett for en koselig søndag sammen, heldigvis er hun hos meg på juleaften i år. En annen ting som gjør at jeg føler meg snytt…NYRESTEIN, arg, måtte jo bare komme i år også, som en dårlig og årlig juletradisjon, det er noe som gjør at jeg «mister» tid, for ofte når man har anfall og konstante smerter klarer man ikke annet enn å ligge på sofaen. Har heldigvis fått smertelindring på resept av lege, men disse blir man igjen kvalm av siden de er så sterke…Så i går når vi skulle på Fløyen hele familien med foreldre, tantebarn etc så gikk ikke det for meg og det ble avlyst. Hadde virkelig gledet meg til å se når det første lyset ble tent, gå på tur, tilbringe tid sammen, drikke kakao..Men så ligger jeg her i dag da ( mye tid til å tenke når man er syk) at om jeg bare skulle tenke på de negative sidene nå så hadde jo ting bare blitt mye vanskeligere for meg selv. Det finnes de som har det hundre ganger værre, ikke bare denne julen men hver jul, de som har mistet noen de er glad i, de som har foreldre som misbruker alkohol, de som et innlagt på sykehus, rusmisbrukeren som ikke har et hjem, altså jeg skal ikke klage. Jeg har familien rundt meg og et godt og varmt hjem. For oss kronisk syke kan det være lett for å «falle» inn i en negativ spiral med negative tanker, men det skal IKKE jeg.Når disse tankene mine kommer sier jeg alltid til meg selv, «det finnes de som har det værre» Og tenker heller på de positive tingene i livet mitt, og de er det mange av. Jeg er heldig
Håper dere har hatt en fin første adevnts helg full av begivenheter. Og visst du sitter alene, uten barn, familie, eller er syk, så vit at jeg tenker på deg ❤️